I HIMLEN ER DET MANGE TING

 I himlen er det mange ting ..

I himlen er det mange ting jeg ønsker å få se,

dets skjønnhet ingen tunge har fortalt.

Der glitrer gaters gull ved livets vann og livets tre,

men jeg ønsker å se Jesus først av alt.

KOR:

Jeg ønsker å se Jesus først av alt,

min syndeskyld med blod har han betalt.

Og slekt og venner kjær jeg møte skal dem der,

men Jesus vil eg møte først av alt.

2. I himen er der ikke mere sykdom eller død

ei sorgens tårer væter mer mitt kinn.

Forbannelsen er borte som har skapt all sørg og nød.

Tenk engang er den himmellykken min.

3. I evighet jeg skuer det som øyet aldri så,

i stråleglans av sol som ei går ned.

Med palmegren i hånden og med brudeklærne på,

mitt lengsels mål i salig fryd og fred.

Jeg stod der -

Jeg stod der med hendene fulle, fulle av mange ting.

De lyste og skinte for meg som perler i gyllen ring.

Men Herren ved hendene rørte, jeg naglegapene så,

og spredt for min herres føtter alle skattene lå.

Tomme hender, sa han, tomme hender må den ha

som skal gjøre min gjerning.

Jeg stod der med smussige hender, hårde av livets tak.

og smittet ble ofte det arbeid jeg gjorde fra dag til dag.

Men herren ved hendene rørte, se, hans var røde av blod.

Med undring jeg så at smusset mine hender forlot.

Rene hender, sa han, rene hender må den ha

som skal gjøre min gjerning.

Jeg stod der med rastløse hender, brennende etter lønn,

dirrende var de av hastverk, kun sjelden foldet til bønn.

Men Herren ved hendene rørte, og hans var fulle av fred.

Og stille og rolig ble hånden som sitret så feberhet.

Stille hender, sa han, stille hender må den ha

som skal gjøre min gjerning.

Jeg stod der med dristige hender, syntes jeg var så sterk,

kun for meg selv jeg levde og gjorde mitt eget verk.

Men Jesus ved hendene rørte, - da falmet min æres krans.

Og siden jeg eide kun styrke når hånden hvilte i hans.

Dine hender, sa han, dine hender hvile her, -

for da gjøres min gjerning.

General Gordon.

Ett behøves, dette ene: Lær meg, Gud, å kjenne rett.
Verden kan meg intet tjene, tynger kun og gjør meg trett.
Og selv om de mange til verden seg vender,
jeg slipper dog ei dine signende hender.
Du, Jesus, har livets det salige ord,
i deg hele himmeriks herlighet bor.

Et brev

Et brev.

1. Å, er det sant at jeg er et brev, som inneholder kva Jesus skrev?

Da kjære Frelser, ja, rens meg du, et bedre brev jeg må blive nu.

2. Og la meg aldri få slik en dom, du som er kristen, er hul og tom.

En konvolutt bare, uten ord, kan aldri vitne om Jesus stor.

3. Nei, la meg aldri gå slik omkring, et brev så tomt, fylt av ingen ting.

Å, kjære Frelser, fyll du meg helt, gi meg et hjerte som ei er delt.

4. Når brev du får er de vel betalt, for sine brev ofret Jesus alt.

Nei, aldri noen på denne jord – for brev betalte en pris så stor.

5. Vi taler ofte om vær og vind, om slikt som bor i et verdslig sinn.

Hvor ofte nevner vi Jesu navn og ber de andre til himlens havn.

6. La meg få være et verdibrev, som gir til andre det Jesus skrev.

Takk kjære Frelser, for nådens ord, du renser hver den som på deg tror.

7. Jeg vil ei bringe et brev med sorg, men bringe bud fra min Frelsers borg.

Se opp til Jesus og strål av fryd, for slike brev toner takkens lyd.

8. Ja, vi har grunn til å være glad, vi hører hjemme i himlens stad.

Så vil vi være et brev til dem, som vandrer borte fra himlens hjem.

9. Nå vil vi alle, ja store, små, med gledens budskap fra Jesus gå.

Så de som leser vårt liv og ord, med glede frelsen i Jesus stor!

Skrevet av frk. Margit Sønnervik på Stord omkring 1960. 

Stille og inderlig

Stille og inderlig


Stille og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.
Se foran porten han våker og venter,
venter på deg og på meg.

Kor:
Kom hjem, kom hjem,
du som er trett, å kom hjem!
Ømt og alvorlig nå Jesus deg kaller,
kaller: Å, synder kom hjem.

Han går i forbønn, så hvorfor da vente? 
Frelseren ber jo for deg. 
Vil du nå trosse den nåde han sendte, 
nåde for deg og for meg?

Tiden forsvinner, minuttene flykter, 
flykter fra deg og fra meg. 
Skyggene faller, og dødsstunden kommer, 
kommer til deg og til meg.

Underfull kjærlighet har han oss lovet, 
lovet til deg og til meg.
Skjønt vi har syndet, forlatelse skjenkes, 
skjenkes til deg og til meg.

Guds kjærlighet . ekstra vers

Eit ekstra vers:

Engang når verdens alder ender,

Hver stjerne rokkes fra sitt sted,

Når de om her fra Gud seg vender,

Ber fjell og hauger falle ned –

Guds kjærlighet skal vare ved

Umålelig og stor.

Den favner alt, den har betalt

For hver en synd på jord. 

Bare Jesus.

Bare Jesus!

Kjenner du ei Jesus, synder som er her,

Han som løser alle sjelens bånd.

Han som synden glemmer,

Med sin hånd deg gjemmer,

Fyller sjelen med sin Hellig Ånd.

KOR: Jesus, bare Jesus verdig er vår sang,

Jesus som seg gav på Golgata en gang.

Sjelens gode hyrde, fjerner syndens byrde,

Jesus fyller sjelens dype trang.

Kan du ham bortstøte, lukk ham heller inn,’

Hør hvor hyrderøsten kaller mildt.

Kom til ham din fader som all synd forlater,

Gir igjen hva her du har forspilt.

Portene til staden står nå alt på klem,

Himmelsangen lokker sjelen hjem.

Herligheten venter, snart sin brud han henter

Kom, og frelsesangen nå istem.

Snart vil døren lukke, nådens sol går ned.

Kom før det for evig er for sent.

Grip det store under, fred i Jesu vunder,

Kom, ja kom før nådens tid er endt.