I HIMLEN ER DET MANGE TING

 I himlen er det mange ting ..

I himlen er det mange ting jeg ønsker å få se,

dets skjønnhet ingen tunge har fortalt.

Der glitrer gaters gull ved livets vann og livets tre,

men jeg ønsker å se Jesus først av alt.

KOR:

Jeg ønsker å se Jesus først av alt,

min syndeskyld med blod har han betalt.

Og slekt og venner kjær jeg møte skal dem der,

men Jesus vil eg møte først av alt.

2. I himen er der ikke mere sykdom eller død

ei sorgens tårer væter mer mitt kinn.

Forbannelsen er borte som har skapt all sørg og nød.

Tenk engang er den himmellykken min.

3. I evighet jeg skuer det som øyet aldri så,

i stråleglans av sol som ei går ned.

Med palmegren i hånden og med brudeklærne på,

mitt lengsels mål i salig fryd og fred.

Jeg stod der -

Jeg stod der med hendene fulle, fulle av mange ting.

De lyste og skinte for meg som perler i gyllen ring.

Men Herren ved hendene rørte, jeg naglegapene så,

og spredt for min herres føtter alle skattene lå.

Tomme hender, sa han, tomme hender må den ha

som skal gjøre min gjerning.

Jeg stod der med smussige hender, hårde av livets tak.

og smittet ble ofte det arbeid jeg gjorde fra dag til dag.

Men herren ved hendene rørte, se, hans var røde av blod.

Med undring jeg så at smusset mine hender forlot.

Rene hender, sa han, rene hender må den ha

som skal gjøre min gjerning.

Jeg stod der med rastløse hender, brennende etter lønn,

dirrende var de av hastverk, kun sjelden foldet til bønn.

Men Herren ved hendene rørte, og hans var fulle av fred.

Og stille og rolig ble hånden som sitret så feberhet.

Stille hender, sa han, stille hender må den ha

som skal gjøre min gjerning.

Jeg stod der med dristige hender, syntes jeg var så sterk,

kun for meg selv jeg levde og gjorde mitt eget verk.

Men Jesus ved hendene rørte, - da falmet min æres krans.

Og siden jeg eide kun styrke når hånden hvilte i hans.

Dine hender, sa han, dine hender hvile her, -

for da gjøres min gjerning.

General Gordon.

Ett behøves, dette ene: Lær meg, Gud, å kjenne rett.
Verden kan meg intet tjene, tynger kun og gjør meg trett.
Og selv om de mange til verden seg vender,
jeg slipper dog ei dine signende hender.
Du, Jesus, har livets det salige ord,
i deg hele himmeriks herlighet bor.

Et brev

Et brev.

1. Å, er det sant at jeg er et brev, som inneholder kva Jesus skrev?

Da kjære Frelser, ja, rens meg du, et bedre brev jeg må blive nu.

2. Og la meg aldri få slik en dom, du som er kristen, er hul og tom.

En konvolutt bare, uten ord, kan aldri vitne om Jesus stor.

3. Nei, la meg aldri gå slik omkring, et brev så tomt, fylt av ingen ting.

Å, kjære Frelser, fyll du meg helt, gi meg et hjerte som ei er delt.

4. Når brev du får er de vel betalt, for sine brev ofret Jesus alt.

Nei, aldri noen på denne jord – for brev betalte en pris så stor.

5. Vi taler ofte om vær og vind, om slikt som bor i et verdslig sinn.

Hvor ofte nevner vi Jesu navn og ber de andre til himlens havn.

6. La meg få være et verdibrev, som gir til andre det Jesus skrev.

Takk kjære Frelser, for nådens ord, du renser hver den som på deg tror.

7. Jeg vil ei bringe et brev med sorg, men bringe bud fra min Frelsers borg.

Se opp til Jesus og strål av fryd, for slike brev toner takkens lyd.

8. Ja, vi har grunn til å være glad, vi hører hjemme i himlens stad.

Så vil vi være et brev til dem, som vandrer borte fra himlens hjem.

9. Nå vil vi alle, ja store, små, med gledens budskap fra Jesus gå.

Så de som leser vårt liv og ord, med glede frelsen i Jesus stor!

Skrevet av frk. Margit Sønnervik på Stord omkring 1960. 

Stille og inderlig

Stille og inderlig


Stille og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.
Se foran porten han våker og venter,
venter på deg og på meg.

Kor:
Kom hjem, kom hjem,
du som er trett, å kom hjem!
Ømt og alvorlig nå Jesus deg kaller,
kaller: Å, synder kom hjem.

Han går i forbønn, så hvorfor da vente? 
Frelseren ber jo for deg. 
Vil du nå trosse den nåde han sendte, 
nåde for deg og for meg?

Tiden forsvinner, minuttene flykter, 
flykter fra deg og fra meg. 
Skyggene faller, og dødsstunden kommer, 
kommer til deg og til meg.

Underfull kjærlighet har han oss lovet, 
lovet til deg og til meg.
Skjønt vi har syndet, forlatelse skjenkes, 
skjenkes til deg og til meg.

Guds kjærlighet . ekstra vers

Eit ekstra vers:

Engang når verdens alder ender,

Hver stjerne rokkes fra sitt sted,

Når de om her fra Gud seg vender,

Ber fjell og hauger falle ned –

Guds kjærlighet skal vare ved

Umålelig og stor.

Den favner alt, den har betalt

For hver en synd på jord. 

Bare Jesus.

Bare Jesus!

Kjenner du ei Jesus, synder som er her,

Han som løser alle sjelens bånd.

Han som synden glemmer,

Med sin hånd deg gjemmer,

Fyller sjelen med sin Hellig Ånd.

KOR: Jesus, bare Jesus verdig er vår sang,

Jesus som seg gav på Golgata en gang.

Sjelens gode hyrde, fjerner syndens byrde,

Jesus fyller sjelens dype trang.

Kan du ham bortstøte, lukk ham heller inn,’

Hør hvor hyrderøsten kaller mildt.

Kom til ham din fader som all synd forlater,

Gir igjen hva her du har forspilt.

Portene til staden står nå alt på klem,

Himmelsangen lokker sjelen hjem.

Herligheten venter, snart sin brud han henter

Kom, og frelsesangen nå istem.

Snart vil døren lukke, nådens sol går ned.

Kom før det for evig er for sent.

Grip det store under, fred i Jesu vunder,

Kom, ja kom før nådens tid er endt.

FRELS EN SJEL

FRELS EN SJEL I KVELD!

Frelser, rekk oss hånden, stå oss kjærlig bi.
send oss frelsesånden, vekkelse oss gi.

KOR: Frels en sjel i kveld Gud, frels en sjel i kveld.
Herre, vi deg beder. frels en sjel i kveld.

Se hvor synden trenger seg til mange inn.

Herre, drøy ei lenger, send oss Ånden din.

Hør blott syndens toner, verdens gleders larm,

Frelser og Forsoner, vis din frelsesarm.

Før basunen lyder ifra himlens hvelv,

nå mens vi innbyder, sjeler frelst i kveld.

- Skrevet av brigader i FA, Hjalmar Hansen, i 1894 etter et møte i Oslo 3. korps. lokalet var da i Thor Olsens gt. - Resten av sangen kommer senere.

Øverst i skjemaet

Be !

Be! En barnesang.

Be til din Gud når det lysner, 
be til din Gud ved middagstid.
Be til din Gud når det mørkner,
og det gir ditt hjerte fred.

Gud hører bønn når det lysner,
Gud hører bønn ved middagstid.
Gud hører bønn når det mørkner,
og han gir ditt hjerte fred.

Du kan bli frelst når det lysner,
du kan bli frelst ved middagstid.
Du kan ble frelst når det mørkner,
og fylles av Jesu fred.

Lovsyng din Gud når det lysner,
lovsyng din Gud ved middagstid.
Lovsyng din gud når det mørkner,
for han gir ditt hjerte fred.

Jeg hørte en lokkende stemme.

En lokkende stemme.

Jeg hørte en lokkende stemme, i ungdommens skjønneste vår,

Jeg hørte den tidlig der hjemme, men minnet ennå for meg står.

Da kalte min Frelser så kjærlig, han kalte fra verden meg ut.

Han gav meg en utsikt så herlig, i livet å tjene min Gud.

Jeg hørte en lokkende stemme så tidt under vandringen her.

Den hvisket: Jeg skal deg ei glemme om veien blir tornfull og svær.

Så går jeg frimodig i striden, når Mesteren alltid er med.

Jeg vet hva som komme skal siden, når striden ombyttes med fred.

Jeg hørte en lokkende stemme, når lengsler i sjelen grep fatt.

Den hvisket: Snart er du jo hjemme, der fins verken død eller natt.

Da skal jeg hos Jesus få være blant englenes salige kor.

Der skal jeg få møte de kjære, hvor gleden er evig og stor.

ER DET ØDE -

ER DET ØDE OG MØRKT

Er det øde og mørkt og koldt i ditt hjertes hus?

Søker ennå du fred og ro her blant støv og grus?

Da er Jesus, all verdens lys, enn ei gått opp der inne,

For der han får lyse inn, må verdens visen svinne.

Fattes noe, du vet ei hva, gå til Jesus blott.

Om du enn ei forstår deg selv, han forstår deg godt.

Han har gaver til alle fått, han og din skatt vil blive.

Men om ham du ikke har, så har du ikke livet.

Hungrer, tørster du midt iblant verdens tidsfordriv?

Han det levende brødet er som gir verden liv.

Jesus, Jesus ditt hjerte gi, han lindre kan din smerte.

Han kan rik’lig tilfredsstille all din tørst og lengsel.

Å, hvor trofast han elsker deg, hør han banker på.

Skal han ikke din venn så godt slippes inn også?

Skal han lenger der ute stå, skal han ei få ditt hjerte.

Er det slik en lønn du gir til ham for all hans smerte?

Å, våkne opp da, våkn opp. Ta mot hva han har med seg:

Syndsforlatelse, liv og fred, alt som fattes deg.

Han har nok båd’ for deg og meg, ja, mer enn nok for alle.

Må vi tro hans kjærlighet og i hans armer falle.

Gullgravarsongen.

En gång i fjerran vest vid Stillehavets kust,
jag fann mig själv en sommardag, mitt hjärta slog med lust,
och snart vid mod på strand jag stod.
Jag tänkte gräva gull, bli rik och få det skønt.
Men mine planar gick omkull, och jag fikk ej en cent.
Men aldri førr mig bättre hent.

KOR: Ty jag ble frälst, ja herlig frälst 
och jordens skattar for vem som helst. 
Jag bytter ej bort den skatt jag har fått, 
før millioner. jag har det gott.

Jag reste hit noch dit att vinna gull och glans,

Jag strevat efter och med flid  at vinna ärens krans,

Jag ville opp  - på høgste topp.

Jag tenkte ei utpå at nær min favn blev full,

Jag måtte jo ifrån det gå, ja lemna alt mitt gull

På denna jord – och själv bli null.

Man slåss om gull och gods i dag just liksom førr,

Men glemmer stakkars Lazarus der utanfor sin dør

Blott  får sin skatt, och så blir natt.

Nu bankar døden på, si vem skall hjelpa vem?

Den rike mann han måtte gå från gull och vinning hen,

Men Lazarus, han fikk gå hjem.

Att vinna æra her det aktar jag ej stort,

Mitt namn i himlen skrevet er, og gjennom himlens port

Jag snart får gå och kronan få.

Och vad betyder her om kassane j er full,

Att vara himlens millionær er mera ved enn gull,

Ty banken der går ej omkull.

(Rettskrivingen er ikkje god svensk!)

Du intet kan gjøre

Når sorgens mørke skyer

Nåde stor

NÅDE STOR !

Å nåde stor som frelste meg, jeg ser det mer og mer.

Jeg var fortapt, nå trygg jeg er, var blind, men nå jeg ser.

Det nåde var som fylte meg og gav mit hjerte ro.

Og mer enn nåde frelsen ble, da jeg den grep i tro.

Nå gjennom livets kamp og strid, jeg kjærlig føres frem.

Det nåden er som leder meg og engang tar meg hjem.

Når vi i himlen sunget har hans pris i tusen år,

Da er vår jubel like stor, den aldri ende får.

J. Newton.

Lytt der er en som taler

Jeg søkte en tid etter lykke.

Jeg vet at min Frelser på

Jeg vet at min Frelser på korstreet hang,

Jeg vet at han døde for meg.

Og derfor om Jesus jeg synger min sang,

For Jesus led døden for meg.

Kor: Alt er fullbrakt – alt er fullbrakt.

Frelsen er fullbrakt for meg.

Så kom da til Jesus for han har jo sagt,

at frelsen er fullbrakt for deg.

Alene han kjempet, alene han stred,

Å tenk det var allting for meg.

Hans kjærlighet brakte meg glede og fred,

og tente sitt lys på min vei.

Når motgangen kommer da er jeg hos ham

som overvant sorger og savn.

La stormene bruse snart er jeg i havn,

for Jesus har skrevet mitt navn.

Jeg alltid vil synge om Jesus min venn,

som fullbrakte frelsen for meg.

Til ham kan jeg komme igjen og igjen,

hans kjærlighet fatter jeg ei.

KOR: Takk Jesus, takk! Takk Jesus, takk.

Takk for at du døde for meg.-

Til deg kan jeg komme igjen og igjen,

din kjærlighet fatter jeg ei.

---

En folkeskare samlet

Jeg vet at det finnes en himmel

Jeg vet at det finnes en himmel
som beredes den dyrkjøpte brud.
Jeg vet at det finnes et hjemland
bakom skyen der hjemme hos Gud.

KOR: Men det største av alt i Guds himmel
er at Jesus min Frelser er der.
Og det fyller mitt hjerte med jubel:
Jeg skal se ham og være ham nær.

Det også en stad er i himlen

Og en gate av gull finnes der.

Den overgår langt i sin skjønnhet

Enn hva hjerte kan tenke seg her.

I staden skal ei være mørke

For Guds herlighet opplyser den.

Jeg kjenner det varmer mitt hjerte

Når i ånden jeg skuer dit hen.

I himlen skal ingen mer gråte,

Ingen sorg eller skrik høres der.

Gud selv skal borttørre hver tåre

Og vi skilles ei mer som her.