Jeg vil synge en sang som jeg lærte av Gud
da
han frelste min fattige sjel.
Jeg
var ussel og arm, hadde brutt hvert et bud,
i
Guds frelse jeg ei hadde del.
Men
så hendte det en dag, til Guds gode velbehag, jeg fikk knele ved korset i bønn.
Og
han gav meg en sang med så underfull klang,
det
var sangen om Jesus, Guds Sønn.
Jeg
forstod det ei da, men jeg følte det slik
at
jeg måtte bli frelst denne dag.
Derfor
bad jeg en bønn om å blive ham lik
og
få leve til Guds velbehag.
Hvilken
lykke det da ble, han skrev selv mitt frihetsbrev, med sitt eget, sitt
frelsende blod.
Nå
forstår jeg det klart at jeg kjente det slik:
Jeg
ble renset i livskildens flod.
Jeg
har vandret med Jesus i dager og år,
han
har blitt meg så inderlig kjær.
Han
er mer enn en venn, ved min side han går,
og
i nøden han er meg så nær.
Han
er barndomstidens venn, han er ungdomstidens kraft,/ han i manndommens tid er
min fred. Derfor vandrer jeg glad mot den himmelske stad, inntil solen for meg
synker ned.
Om
de andre går fra meg, så går ikke han,
men
han taler så trøstende ord.
Om
jeg snubler på veien, han reise meg kan,
gir
meg styrke som ingen på jord.
Og
i himmelen en gang, skal jeg synge glad min sang,
der
lovprise min frelser og Gud-
med
den sangen om ham det Guds blødende lam,
han
som kjøpte min sjel til sin brud.
Dametrioen fra Ski sang den på 60tallet I mitt barndomshjem hadde vi en EP fra LU-MI der den var med.
SvarSlettHilsen fra
Øystein Nordli
97604839