Hitinntil har Herren (Mel:Lov og takk og evig ære; F-dur.)
1.Hitinntil
har Herren hjulpet, så jeg synge vil og kan
Vel
har trengselsbølger skvulpet- også på min pilgrimsgang.
Sorg
og savn i lys og lønn, presset sukk og tårer frem,
Men
hva tungt som har meg gjestet, har i tro meg kun befestet.
2.Hitinntil
har Herren båret, meg på arm og skulder frem.
Når
mitt sinn var sykt og såret, har han leget det igjen.
Surt
og søtt avpasset han, så det dagligdags gikk an.
Ofte
har han vel meg bøyet, men òg passe tidt opphøyet.
3.Hitinntil
har Herren ledet, meg uti sin varetekt,
og
når foten min er gledet, hjulpet meg i likevekt.
Tidt
jeg hadde tenkt en vei, men da sagde Herren nei.
Da
jeg stusset, nesten klaget, til jeg visdom hans oppdaget.
4.Hitinntil,
ja - kjært å tenke, på Guds hjelp i svundne år.
Men
ei mindre godt å senke - seg i det som skrevet står:
At
vår Gud forandres ei, men på all vår fremtids vei,
vil
han just den samme være. Takk og pris, ja, evig ære. (Laurits Nilsen, Mandal, ca. 1900.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar