Når det kvelder på jorden. D-dur.
Tone:
Det var en som var villig å dø. Nr. 246.
Når
det kvelder på jorden skal morgenen gry,
med
sin glans i de levendes land.
Når
jeg engang er blevet som ungdom på ny
står
jeg der på den himmelske strand.
Ingen
kamp i mitt bryst, ingen farefull kyst,
ingen
reise på stormende hav.
Ingen
sårer mitt sinn, ingen tårer på kinn,
da
har Jesus selv tørret dem av.
Du
er stor nasareer, du ofret ditt blod,
og
på jorden er ingen som du.
Du
er sterk, galileer, du seirende stod,
da
du kom her til all denne gru.
Du
har reddet meg ut, du har kjøpt meg til Gud,
du
har fjernet det tyngste jeg bar.
Du
har delt mine savn, du har tegnet mitt navn,
der
hvor dine du innskrevet har.
Nå
er synden utslettet og gjelden betalt,
jeg
er frikjøpt just slik som jeg er.
Så
er freden opprettet, tilgivet er alt,
og
skal aldri ihukommes mer.
Før
meg fram i ditt navn, før meg sikker i havn,
før
meg du gjennom dødsskyggens dal.
Før
til kampen meg ut, før meg så til min Gud,
hjem
med deg til den himmelske stad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar