54. I Romerbrevet åtte fra første vers

I Romerbrevet åtte fra første vers til tre,

min Gud av nåde engang til meg talte.

At jeg i Jesus Kristus for meg var gjort fri

da han på korset all min synd betalte.

Og ble med rettferd straffet, for all min synd så stor, og etter vunnet seier opp til sin Fader for.

Og så med seg i himmelen meg satte.

Jeg lenge gikk og sukket for synden min så stor, som jeg slett aldri kunne overvinne.

Jeg gråt, jeg ba, jeg leste i Herrens klare ord,

men fred med Gud jeg aldri kunne finne.

For alt det som jeg leste, meg bare ble til dom,

og fra min Gud jeg syntes jeg alltid lenger kom,

Og Satan sa: For deg fins ingen nåde.

Men da den store dagen så endelig opprant,

at jeg fikk se det store soningsunder.

At Frelseren med blodet på korset frelse vant,

og flengte skyldebrevet mitt i sønder.

Da løsnet skyldelenken og byrden meg falt av,

og aldri mer jeg ser den, den falt i nådens hav,

og aldri mer skal den meg kunne engste.

4) Nei, aldri mer jeg dømmes, for Kristus meg er dømt,/ se det er frihetsbrevet mitt det store.

Og er enn denne nåde av deg til nå forsømt,

så hør nå her hva Jesus for deg gjorde:

Alt det som du nok skulle, men som du ikke kan.

Og det som var umulig, se alt det gjorde han.- Og dermed er du fri fra hele dommen.