71. I Romerbrevet åtte jeg bor –

1. I Romerbrevet åtte jeg bor på nummer en,

Jeg bodde der som liten, nå er jeg der igjen.

I mellomtiden har jeg dessverre flakket om

Og bodd på mangt elendig, ja, bent ut simpelt rom

2. Først var jeg ganske lenge i lystens pensjonat,

Og bar meg som jeg ville i mine synder at.

Jeg likte meg så tålig en ganske liten stund.

Men helt forskrekket ble jeg da jeg så husets grunn.

3. Jeg flyttet med det samme – å lykkelige dag,

For snart vil huset falle med dunder og med brak.

Det stod jo helt på skrenten til satans svovelsjø,

Så de som bor i lysten er snart i evig død.

4. Så banket jeg på porten til rikdommens palass,

Men fikk dessverre svaret at der var ikke plass.

Jeg måtte ligge tue i fra den samme kveld,

Så aldri mere gjester jeg rikdommens hotell.

5. Så drog jeg neste morgen til ærens høye hus,

Hvor store ånder lever sitt liv i sus og dus.

Men der var jeg for liten, der slapp jeg ikke inn,

Så aldri mer jeg prøver å bestige ærens tind.

6. Men – så kom jeg til å minnes min barndom lys og glad,

Og hjemme der på haugen som heter Golgata.

Så flyttet jeg tilbake – der fant mitt hjerte ro.

I Romerbrevet åtte, ja der er godt å bo.